Noen reportere er sånn at du venter i spenning på hva nå det neste er de skal finne på. Trude Lorentzen er en sånn reporter. Spennvidden er enorm. Hun vet å overraske. Hvilke foreldre kjenner seg ikke igjen i hennes humoristiske, alvorlige og smått legendariske kommentar «De usynlige»? En annen dag får vi en haute couture-reportasje fra t-banen og supermarkedet. For så å tas inn i det alvoret når hun sammen med kolleger i Magasinet lager reportasjen «Tomrommene», om stillheten etter 22. juli. I reportasjen «Eks-files» sjekket hun opp samtlige eks-kjærester for å utforske hvem hun kunne ha blitt, dersom hun ikke hadde blitt dumpet av dem. I sin debutbok, «E6» (2005), skildrer hun hverdagslivet langs E6, fra Svinesund i sør til Kirkenes i nord. I «Mysteriet mamma» (2014) prøver hun å forstå sin mor, som begikk selvmord da Trude var 15 år, ei bok hun ble nominert til Brageprisen og vant Olaf-prisen for.
Og etter 15 år som prisbelønt journalist i Dagbladet Magasinet rakk hun akkurat å kjøpe seg mikrofon da Norge stengte ned, ble smittet av corona, og måtte google «hva vil det si å ha regi?». For det var nettopp det hun skulle ha – på fem episoder til NRKs flaggskip «Hele historien». Heldigvis med Sindre Leganger (Svarttrost) som mentor og produsent.
Trude Lorentzen har også vunnet Den store journalistprisen, Fortellerpris-diplom og NTBs språkpris.